Høyt kolesterol: Symptomer, årsaker og behandling

Kolesterol er et fettlignende stoff som er helt nødvendig for kroppen. Det spiller en viktig rolle i produksjonen av cellemembraner, hormoner og vitamin D. Kroppen produserer det meste av kolesterolet selv, men vi får også i oss kolesterol gjennom maten vi spiser.

Kolesterol transporteres rundt i blodet via lipoproteiner. Det finnes hovedsakelig to typer kolesterol som er relevante for helsen din:

• LDL-kolesterol ("det dårlige" kolesterolet): Står for Low-Density Lipoprotein. Høye nivåer av LDL-kolesterol er ugunstig, da det kan avleires på innsiden av blodåreveggene. Dette bidrar til åreforkalkning (aterosklerose), som over tid kan føre til hjerte- og karsykdom.
• HDL-kolesterol ("det gode" kolesterolet): Står for High-Density Lipoprotein. HDL-kolesterol bidrar til å transportere overflødig kolesterol tilbake til leveren for utskillelse, og motvirker dermed avleiringer i årene. Høyere nivåer av HDL-kolesterol er ønskelig.
• Triglyserider: Dette er en annen type fettstoff i blodet. Høye nivåer av triglyserider, ofte i kombinasjon med lavt HDL og/eller høyt LDL, øker også risikoen for hjerte- og karsykdom.

Høyt kolesterol defineres som et totalkolesterolnivå over en viss grense, vanligvis over 5,0 mmol/L for friske personer. Det er imidlertid sammensetningen av kolesterolet (forholdet mellom LDL og HDL) og din totale risikoprofil som avgjør om kolesterolet ditt er "farlig" eller ikke.

• Ønskelige verdier for friske personer:
• • Totalkolesterol: Lavere enn 5,0 mmol/L
  • LDL-kolesterol: Lavere enn 3,0 mmol/L
  • HDL-kolesterol: Høyere enn 1,0 mmol/L (menn), høyere enn 1,3 mmol/L (kvinner)
  • Triglyserider: Lavere enn 2,0 mmol/L

For personer med kjent hjerte- og karsykdom, eller med svært høy risiko for å utvikle det, vil målene for LDL-kolesterol være enda lavere, ofte under 1,8 mmol/L.

En av de største utfordringene med høyt kolesterol er at det normalt ikke gir symptomer i tidlige stadier. Du kan ha svært høye kolesterolverdier over lang tid uten å merke noe som helst. Derfor kalles det ofte en "stille" risikofaktor.

Symptomer på høyt kolesterol oppstår vanligvis først når kolesterolet har ført til alvorlig åreforkalkning og sykdom i hjerte og kar. Da kan symptomene være tegn på:

• Angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerter som oppstår når hjertet ikke får nok oksygen på grunn av trange blodårer.
• Hjerteinfarkt: Hvis en blodåre til hjertet blir helt blokkert.
• Hjerneslag: Hvis en blodåre til hjernen blir blokkert eller sprekker.
• Perifer arteriesykdom (PAD): Smerter i bena under gange (røykebein) på grunn av dårlig blodsirkulasjon.

I sjeldne tilfeller, ved ekstremt høye kolesterolverdier (ofte ved arvelige tilstander), kan man se synlige tegn:

• Xanthelasma (høyt kolesterol øyne): Gule, flate fettavleiringer under huden rundt øynene, ofte i indre øyekrok. Disse er synlige tegn på kolesterolavleiringer og kan indikere forhøyede kolesterolverdier.
• Xantomer: Kolesterolavleiringer i sener (f.eks. akillessenen eller på håndryggen) eller i huden andre steder på kroppen.
• Arcus senilis: En hvit eller grå ring på hornhinnen i øyet. Dette kan også ses hos eldre uten høyt kolesterol, men hos yngre kan det være et tegn på høyt kolesterol.

Disse synlige tegnene er imidlertid sjeldne og oppstår som regel bare ved svært høye verdier. Den eneste sikre måten å sjekke kolesterolnivået ditt på er ved en blodprøve hos legen.

Høyt kolesterol er farlig fordi det øker risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig. Jo høyere LDL-kolesterol og jo lavere HDL-kolesterol, desto større er risikoen for å utvikle åreforkalkning, som igjen kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag.

Flere faktorer bidrar til høyt kolesterol:

• Arvelighet: En av de viktigste årsakene. Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig tilstand hvor kroppen har nedsatt evne til å bryte ned kolesterol, noe som gir høye verdier allerede fra ung alder. Mellom 15 000 og 25 000 nordmenn har FH.
• Kosthold (høyt kolesterol mat):
• • Mettet fett: Inntak av store mengder mettet fett (animalsk fett) er den største kostholdsrelaterte synderen. Dette finnes i fetere kjøttprodukter (pølser, kjøttdeig), fete meieriprodukter (smør, ost, rømme, fløte) og visse ferdigprodukter, snacks og kaker.
  • Transfett: Har en svært ugunstig effekt på kolesterolnivået. Finnes i enkelte ferdige bakervarer og fritert mat, selv om mengden er strengt regulert i Norge.
  • Karbohydrater og alkohol: Høyt inntak kan øke triglyseridnivåene.
• Livsstil:
• • Fysisk inaktivitet: Gir lavere nivå av "det gode" HDL-kolesterolet.
  • Røyking: Reduserer HDL-kolesterolet og skader blodåreveggene.
  • Overvekt/fedme: Kan føre til ugunstig fettprofil.
  • Høyt kolesterol og alkohol: Regelmessig høyt alkoholinntak kan påvirke kolesterolnivåene negativt, ofte ved å øke triglyseridene. Moderat inntak har vist mer blandede effekter, men generelt er anbefalingen å moderere alkoholinntaket.
  • Høyt kolesterol og stress: Kronisk stress kan føre til økte kolesterolverdier i blodet. Studier har vist at både akutt og langvarig stress kan påvirke kolesterolnivåene negativt, og kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom.
• Alder og kjønn: Kolesterolnivået øker ofte med alderen, spesielt etter 50-60 år. Før 50-årsalderen har kvinner ofte lavere kolesterol enn menn, men i eldre aldersgrupper er nivået ofte høyere hos kvinner.
• Underliggende sykdommer: Diabetes, nedsatt stoffskifte (hypotyreose), lever- og nyresykdommer kan også gi høyt kolesterol.

Behandling av høyt kolesterol handler om å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Behandlingen tilpasses individuelt basert på kolesterolverdier, din generelle helse og din totale risikoprofil.

Livsstilsendringer – Første og viktigste tiltak

Endringer i kosthold og fysisk aktivitet er alltid førstevalget og kan ha stor effekt:

• Kosthold for høyt kolesterol:
• • Reduser inntaket av mettet fett: Bytt ut fete kjøttprodukter og fete meieriprodukter med magrere alternativer. Velg hvitt kjøtt (kylling, kalkun) og fisk fremfor rødt kjøtt.
  • Øk inntaket av umettet fett: Velg planteoljer som olivenolje og rapsolje til matlaging, og spis mer fet fisk (laks, makrell), nøtter, frø og avokado.
  • Spis rikelig med fiber: Fiber, spesielt løselig fiber som finnes i havre, bygg, frukt, grønnsaker og belgfrukter, kan bidra til å senke LDL-kolesterolet.
  • Plantesteroler: Enkelte matvarer (f.eks. noen margariner og yoghurter) er tilsatt plantesteroler som hemmer opptaket av kolesterol fra tarmen.
• Regelmessig fysisk aktivitet: Minst 30 minutter moderat intensitet de fleste dager i uken kan øke "det gode" HDL-kolesterolet og forbedre den generelle hjertehelsen.
• Vektkontroll: Hvis du er overvektig, kan vekttap bidra til å forbedre kolesterolverdiene.
• Røykestopp: Å slutte å røyke er en av de mest effektive tiltakene for å forbedre kolesterolet og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom.
• Reduser stress: Finn stressreduserende teknikker som fungerer for deg, som meditasjon, yoga eller avspenningsøvelser.
• Moderat alkoholinntak: Begrens inntaket av alkohol.

Medikamentell behandling

Hvis livsstilsendringer ikke er tilstrekkelig, eller hvis du har svært høy risiko/kjent hjerte- og karsykdom, kan legen anbefale medisiner.

• Statiner: Den vanligste og mest effektive typen kolesterolsenkende legemiddel. Statiner hemmer kolesterolproduksjonen i leveren, noe som reduserer LDL-kolesterolet i blodet. De har generelt få bivirkninger, men muskelsmerter kan forekomme.
• Andre legemidler: Ved behov kan statiner kombineres med andre legemidler som ezetimib (hemmer kolesterolopptak i tarmen), fibrater (senker triglyserider) eller PCSK9-hemmere (ved svært høye kolesterolverdier som ikke responderer på statiner).

Det er viktig å følge legens anbefalinger for medisiner og ta dem regelmessig. Du vil også følges opp med blodprøver for å sjekke effekten og eventuelle bivirkninger.

Høyt kolesterol er en betydelig risikofaktor for alvorlig hjerte- og karsykdom, og det gir sjelden tydelige symptomer på høyt kolesterol før skaden er skjedd. Derfor er det viktig å få sjekket kolesterolverdiene dine regelmessig hos legen, spesielt hvis du har risikofaktorer som familiehistorie, overvekt, røyking eller inaktivitet. Med riktig kosthold for høyt kolesterol, en sunn livsstil og eventuell medisinering kan du effektivt kontrollere kolesterolet ditt og redusere risikoen for fremtidige helseplager. Ta grep i dag for en sunnere fremtid!

• Nasjonalforeningen for folkehelsen:Høyt kolesterol
• Helsenorge.no:Høyt kolesterol
• Norsk Helseinformatikk (NHI.no):Forhøyet kolesterol
• Folkehelseinstituttet (FHI):Høyt kolesterol (indikator 17)
• Interoptik:Xanthelasma Palpebrarum (Høyt kolesterol øyne)

Artikkelen er skrevet av farmasøyt Haakon Rosland

Publisert dato: 30.06.2025

Oppdatert dato: 30.06.2025