Spedbarnskolikk: En Hjelp for Trøtte Foreldre – Råd og Lindring

28. juli 2025

En liten baby som gråter utrøstelig i timevis kan være noe av det mest hjerteskjærende og utmattende en nybakt forelder kan oppleve. Hvis barnet ditt har perioder med intens gråt, spesielt på ettermiddag og kveld, kan det være spedbarnskolikk.

Det første og viktigste du må vite er: Dette er ikke din feil, og det vil gå over. Kolikk er vanlig, midlertidig og ikke farlig for barnet. Denne guiden er skrevet for deg som er sliten og bekymret, og gir deg oversikt over symptomer, mulige årsaker og konkrete råd som kan hjelpe dere gjennom denne tøffe perioden

Spedbarnskolikk: En Hjelp for Trøtte Foreldre – Råd og Lindring

Hva er kolikk (og hva er det ikke)?

Kolikk er ikke en sykdom, men en beskrivelse av et atferdsmønster. Den klassiske definisjonen, kjent som "treer-regelen", beskriver et spedbarn som:

Gråter intenst i mer enn 3 timer per dag.
Mer enn 3 dager i uken.
I en periode på mer enn 3 uker.

Det avgjørende kjennetegnet er at barnet ellers er friskt, spiser godt og legger på seg normalt. Gråteperiodene er ofte forutsigbare, og starter gjerne på samme tid hver dag.

Typiske symptomer og kjennetegn

Under en gråtetokt er det vanlig å se at barnet:

Gråter intenst og utrøstelig.
Trekker beina opp mot magen og knytter nevene.
Har en utspilt og hard mage.
Har mye tarmgass, raper og gulper.
Er urolig og har forstyrret søvn.

Hvorfor får babyer kolikk?

Den eksakte årsaken til kolikk er fortsatt ukjent, og det er sannsynligvis en kombinasjon av flere faktorer. Noen av de ledende teoriene er:

Umodent fordøyelsessystem: Tarmene er fortsatt under utvikling og kan være følsomme.
Overstimulering: Noen mener kolikk er knyttet til et umodent nervesystem. Etter en lang dag med inntrykk, blir barnet overveldet og reagerer med gråt. Dette kalles ofte "det fjerde trimester", en tilpasningsfase til verden utenfor livmoren.
Matintoleranse: Hos en liten andel av barna kan kolikkplagene være knyttet til en reaksjon på kumelkprotein, enten via mors kosthold eller i morsmelkerstatning.

Det viktigste å ta med seg er at kolikk ikke skyldes dårlig foreldreskap eller at du gjør noe galt.

Hva kan hjelpe? En tilnærming til lindring

Det finnes ingen mirakelkur mot kolikk, og det som fungerer for ett barn, fungerer ikke nødvendigvis for et annet. Prøv dere frem systematisk med ett tiltak av gangen.

Steg 1: Grunnleggende trøsteteknikker

Disse teknikkene etterligner miljøet i livmoren og kan virke svært beroligende.

Bæring og bevegelse: Tett kroppskontakt i en bæresele eller et bæresjal kan gjøre underverker. Rytmisk vugging eller en tur i vognen kan også hjelpe.
"Hvit støy": Jevn, monoton lyd kan virke beroligende. Lyden av en støvsuger, en hårføner eller en app med "hvit støy" kan overdøve andre forstyrrende lyder.
Mages leie: La barnet ligge på magen over fanget ditt mens du stryker det rolig over ryggen. (Husk at barnet alltid skal sove på ryggen).

Steg 2: Se på matingen

Ro rundt måltidene: Sørg for en rolig atmosfære.
God ammeteknikk: Pass på at barnet har et godt tak på brystet for å unngå at det svelger for mye luft. La barnet spise seg ferdig på ett bryst før du bytter.
Hyppig raping: Hjelp barnet med å rape godt, både underveis og etter hvert måltid.
Tilpasset tåteflaske: Hvis du bruker flaske, finnes det typer som er designet for å redusere luftinntaket.

Steg 3: Vurder kostholdsendringer

For ammende: Mor kan prøve å kutte ut alle kumelkprodukter (melk, ost, yoghurt, smør) fra sitt eget kosthold i 1-2 uker for å se om det har en effekt. Hvis barnet blir markant bedre, kan det tyde på en reaksjon mot kumelkprotein. Rådfør deg med helsestasjonen om dette, da du vil trenge kalsiumtilskudd.
For flaskeernærte: Snakk med helsestasjonen eller lege om å prøve en hypoallergen morsmelkerstatning som er basert på nedbrutt melkeprotein.

Steg 4: Andre tiltak som kan forsøkes (med forbehold)

Disse tiltakene har begrenset vitenskapelig dokumentasjon, men noen foreldre opplever at de hjelper.

Sukkervann: Kan ha en kortvarig, smertestillende effekt. Oppskrift: Løs 1 strøken spiseskje sukker i 1 dl kokt, avkjølt vann. Gi 2 ml med en sprøyte i munnviken under en gråtetokt.
Dråper mot luft i magen: Reseptfrie dråper som inneholder simetikon er ment å sprekke opp gassbobler i tarmen. Studier har ikke kunnet vise en klar effekt, men det er trygt å prøve.
Melkesyrebakterier (probiotika): Anbefales generelt ikke, da man vet for lite om langtidseffektene på spedbarn.

Det viktigste rådet: Ta vare på dere selv!

Å leve med et kolikkbarn er en ekstrem påkjenning. Deres velvære er like viktig som barnets.

Vær snille med hverandre: Støtt og avlast hverandre. Bytt på å bære, bysse og ta pauser.
Det er lov å ta en pause: Hvis gråten blir overveldende, er det helt greit å legge barnet trygt ned i sengen sin, lukke døren og gå ut av rommet i fem minutter for å hente seg inn.
Be om hjelp: Ikke vær redd for å be venner og familie om avlastning – om det så bare er for en time slik at dere kan sove eller ta en dusj.
Husk: Det går over! Kolikken topper seg ofte ved 6-8 uker og er for de aller fleste borte ved 3-4 måneders alder. Hver dag er én dag nærmere målet.