Tips og råd

Sårstell: Rensing og Behandling av Mindre Sår

24. juli 2025

Kutt, skrubbsår og rifter er en uunngåelig del av hverdagen. Enten det skjer på kjøkkenet, i hagen eller på lekeplassen, er det viktig å vite hvordan man steller et sår riktig. God sårbehandling kan forhindre infeksjoner, redusere smerte og minimere arrdannelse.

De fleste småsår kan du enkelt behandle selv. Denne guiden gir deg en enkel, steg-for-steg-prosess for trygt og effektivt sårstell, og forklarer når du bør overlate jobben til legen.

Sårstell: Rensing og Behandling av Mindre Sår

Forberedelser: Hva bør du ha i medisinskapet?

Å være forberedt gjør jobben enklere når uhellet er ute. Et godt utstyrt medisinskap bør inneholde:

  • Sårvask: Sterilt saltvann eller desinfiserende sårvask for rensing.
  • Sterile kompresser eller tupfere: For å rense og tørke rundt såret.
  • Plaster i ulike størrelser: Inkludert vanntette plaster.
  • Sårtape og sårstrips (suturtape): For å feste kompresser og holde små kutt samlet.
  • En ren pinsett og en liten saks.
  • Eventuelt en antibakteriell sårsalve.

Sårbehandling i 4 enkle steg

Følg disse fire stegene for å behandle de fleste enkle sår og rifter.

Steg 1: Stopp blødningen

Trykk et rent kompress eller en ren klut jevnt og fast mot såret. Hvis såret er på en arm eller et ben, kan det hjelpe å heve kroppsdelen over hjertehøyde. Mindre blødninger stopper som regel i løpet av få minutter.

Steg 2: Vask hendene grundig

Før du rører såret, vask hendene dine godt med såpe og lunkent vann i 40-60 sekunder. Dette er avgjørende for å unngå å overføre bakterier til såret. Hvis såpe og vann ikke er tilgjengelig, bruk hånddesinfeksjon.

Steg 3: Rens såret

Grundig rensing er det viktigste du gjør for å forhindre infeksjon.

  • Skyll med rikelig med væske: Bruk lunkent, rennende vann fra springen (hvis det har drikkevannskvalitet) eller sterilt saltvann. La vannet skylle bort smuss og rusk fra såret.
  • Fjern fremmedpartikler: Hvis det er synlig smuss, grus eller fliser igjen etter skylling, bruk en ren pinsett for å fjerne dem forsiktig.
  • Vurder sårvask: Ved spesielt forurensede sår (f.eks. med jord eller asfalt) kan det være lurt å bruke en desinfiserende sårvask etter den første skyllingen.

Steg 4: Beskytt såret

Dekk det rene såret med et passende plaster eller en kompress. Dette har to funksjoner:

  1. Beskytter mot smuss og bakterier, og reduserer dermed risikoen for infeksjon.
  2. Skaper et godt sårmiljø, som fremmer raskere og penere sårheling.

Myten om lufttørking vs. fuktig sårheling

En gammel myte sier at sår gror best hvis de får "masse luft". Forskning viser det motsatte. Et sår som holdes rent og lett fuktig i et beskyttet miljø (under et plaster eller en bandasje) gror raskere, med mindre skorpedannelse og lavere risiko for arr. For bittesmå skraper er lufttørking greit, men alt annet bør dekkes til.

Hvor ofte skal jeg bytte plaster? Bytt plaster eller bandasje hvis den blir våt, skitten eller gjennomtrukket av sårvæske. I starten kan det være nødvendig å bytte daglig. Etter hvert som såret gror og væsker mindre, kan du la det sitte på i 2-3 dager for å gi såret ro til å gro.

Tegn på infeksjon: Hva må du se etter?

Selv med godt sårstell kan det oppstå en infeksjon. Følg med på såret og kontakt lege hvis du ser ett eller flere av disse tegnene:

  • Økende rødhet som sprer seg i huden rundt såret.
  • Økende hevelse og varme i området.
  • Dunkende smerte som blir verre i stedet for bedre.
  • Pussdannelse (gul eller grønn væske) i såret.
  • Feber eller generell sykdomsfølelse.
  • Røde striper i huden som går ut fra såret (tegn på blodforgiftning, krever øyeblikkelig legehjelp).

Når må du kontakte lege?

De fleste småsår kan stelles hjemme, men i noen tilfeller er legehjelp nødvendig.

Kontakt lege eller legevakt umiddelbart ved:

  • Dype sår der du kan se gult fettvev eller muskler, eller hvis du tror sener kan være skadet.
  • Sprikende kutt som ikke lar seg lukke (mer enn 2-3 mm glippe). Disse må kanskje sys.
  • Blødninger som ikke stopper etter 20-30 minutter med jevnt trykk.
  • Bittsår fra dyr eller mennesker (høy infeksjonsrisiko).
  • Forurensede sår (f.eks. med jord eller asfalt) som du ikke klarer å rense skikkelig.
  • Brannskader som er større enn din egen håndflate, gir blemmer, eller skyldes strøm/kjemikalier.

Husk stivkrampevaksine!

Tetanusbakterien finnes i jord og kan forårsake alvorlig sykdom. Hvis du har fått et forurenset sår og det er mer enn 5 år siden forrige stivkrampevaksine, bør du kontakte lege for å vurdere en ny dose. Generelt anbefales en oppfriskningsdose hvert 10. år.

Referanser

  • Apotekforeningen
  • Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL)
  • Legevakthåndboken
  • Helsenorge

Artikkelinformasjon

Artikkelen er skrevet av farmasøyt Haakon Rosland

Publisert dato: 24.07.2025

Oppdatert dato: 24.07.2025

Anonym forpakning

Diskret levering rett hjem til deg.

Farmasøytgodkjente varer

Kvalitetsprodukter godkjent av norske farmasøyter.

Norsk apotek

Trygg og rask levering fra vårt lager i Norge.