Solkrem-guiden 2025: Slik velger du riktig – Fra SPF til innholdsstoffer

29. juni 2025

Er solkrem farlig? Virker den egentlig mot føflekkreft? Og hvilken skal du velge i en jungel av merker, faktorer og ingredienslister? Du er ikke alene om å være forvirret.

Solkrem er gjenstand for en opphetet debatt med motstridende råd fra forskere, myndigheter og media. På den ene siden anbefaler Kreftforeningen hyppig bruk for å forebygge hudkreft, en sykdom hvor Norge dessverre er i verdenstoppen. På den andre siden reises det bekymringer om hormonforstyrrende stoffer, D-vitaminmangel og falsk trygghet.

Denne guiden gir deg en komplett, balansert og vitenskapelig basert gjennomgang. Målet er å gi deg kunnskapen du trenger for å ta et personlig og velinformert valg for deg og din familie

Solkrem-guiden 2025: Slik velger du riktig – Fra SPF til innholdsstoffer

I denne guiden vil du lære om:

Solens doble rolle: Risikoen ved UV-stråling satt opp mot de livsviktige helsefordelene.
Solkremens reelle effekt: Hva vitenskapen sier om beskyttelse mot ulike kreftformer.
Innholdsstoffene under lupen: Forskjellen på fysisk og kjemisk filter, debatten om hormonforstyrrende stoffer, nanopartikler og miljøpåvirkning.
Vitamin D-dilemmaet: Blokkerer solkrem virkelig kroppens viktigste vitaminkilde?
Den ultimate sjekklisten: Hvordan du velger riktig solkrem basert på faktor, UVA-beskyttelse, hudtype og de nyeste testresultatene.
Alternative metoder: Hvorfor klær ofte er den aller beste beskyttelsen.

Risiko og nytte ved UV-stråling

For å forstå solkrem, må vi først forstå solen. Balansen mellom å nyte solens goder og å unngå dens dokumenterte farer er kjernen i hele debatten

Forståelse av UV-stråling: UVA og UVB

Sollyset inneholder to typer ultrafiolett stråling som påvirker huden vår: UVA og UVB. Begge kan forårsake hudkreft, men de har ulike egenskaper.

UVB-stråler (B for "Brent"): Disse har kortere bølgelengde og er hovedårsaken til at vi blir solbrente , noe som er et tydelig tegn på DNA-skade i hudcellene. UVB-strålingen er sterkest midt på dagen om sommeren og er direkte knyttet til basalcelle- og plateepitelkreft. Samtidig er det UVB-strålene som starter kroppens egen produksjon av vitamin D.
UVA-stråler (A for "Aldring"): Disse har lengre bølgelengde, trenger dypere ned i huden og er mer konstante gjennom hele dagen og året . De trenger også gjennom vindusglass . UVA er hovedansvarlig for rynker og pigmentflekker, da de bryter ned kollagenet i huden. Nyere forskning knytter også UVA sterkt til den farligste hudkreftformen, malignt melanom (føflekkreft).

En god solkrem må være bredspektret, altså beskytte mot både UVA og UVB. Se etter UVA-logoen i en sirkel på flasken. Dette garanterer at UVA-beskyttelsen er minst en tredjedel av den oppgitte solfaktoren (SPF), i henhold til EU-krav.

Den dystre statistikken: Hudkreft i Norge

Norge har en av verdens høyeste forekomster og dødelighet av hudkreft. Fakta er brutale:

Rundt 90% av alle hudkrefttilfeller har direkte sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium.
Risikoen øker med total soleksponering gjennom livet, men spesielt med episoder med intens soling som fører til solbrenthet.
Solforbrenning i barne- og ungdomsårene er en spesielt stor risikofaktor for å utvikle føflekkreft senere i livet. Huden "husker" skadene, som hoper seg opp over tid.

Mer enn bare D-vitamin: Solens positive sider

Til tross for risikoen, er solen også avgjørende for helsen vår. Den mest kjente fordelen er produksjonen av vitamin D, som er kritisk for skjelettet og immunforsvaret. Men forskning, blant annet fra professor Johan Moan ved Radiumhospitalet, viser at solen gir flere fordeler:

Senker blodtrykket: UV-stråling kan frigjøre stoffer i huden som virker avslappende på blodårene.
Forbedrer humøret: Sollys kan stimulere produksjonen av endorfiner, kroppens eget "lykkehormon".
Kan påvirke hormoner og kreftbehandling: Sollys kan stimulere dannelsen av hormoner som brukes i behandling av MS og leddgikt. Noe forskning tyder også på at solen kan hjelpe til med å reparere DNA-skader.
Kan forlenge levetiden: En stor svensk studie fulgte 30 000 kvinner over 20 år og fant at de som aktivt solte seg, levde lenger. Studien konkluderte med at det å unngå sol kunne være en like stor risikofaktor som røyking.

Dette skaper en konflikt: UV-stråling er offisielt klassifisert som kreftfremkallende av WHO , samtidig som den gir betydelige helsefordeler. En ensidig tilnærming, enten total solunnvikelse eller uhemmet soling, er derfor ikke å anbefale

Virker solkrem egentlig?

Dette er et av de mest debatterte spørsmålene. Svaret er mer nyansert enn et enkelt ja eller nei

Det vitenskapelige grunnlaget: Ja, solkrem beskytter

Det finnes solid vitenskapelig dokumentasjon for at solkrem, når den brukes riktig, beskytter mot visse typer hudkreft.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) konkluderte i 2022 etter en stor gjennomgang at "bruk av solkrem beskytter mot visse hudkreftformer og er gunstig for den generelle norske befolkningen". De fant spesielt god dokumentasjon for at solkrem beskytter mot plateepitelkreft.
En australsk studie (RCT), den mest robuste typen studie, fulgte en gruppe som brukte solkrem daglig i ti år. Resultatet var en signifikant lavere forekomst av hudkreft sammenlignet med kontrollgruppen.
WHOs kreftforskningsbyrå (IARC) og Faktisk.no bekrefter også at solkrem virker ved å hindre UV-stråler i å skade DNA-et i hudcellene.

Innvendingene: Falsk trygghet og svak evidens mot melanom

Til tross for dette, er flere forskere kritiske, spesielt når det gjelder beskyttelse mot den farligste typen, føflekkreft (malignt melanom).

Forskere som Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret påpeker at det er "svak evidens" for at solkrem
alene forebygger melanom.
Hovedproblemet er ikke selve solfiltrene, men et fenomen kalt
"falsk trygghet". Dette betyr at folk som bruker solkrem, føler seg så beskyttet at de blir værende lenger i solen enn de ellers ville gjort. Resultatet kan bli at den totale UV-dosen ikke reduseres, men i verste fall øker.

Mange studier er også observasjonsstudier, hvor det er vanskelig å isolere effekten av solkremen alene, fordi de som bruker solkrem ofte er de som aktivt soler seg mest.

Forutsetningen for all effekt: Riktig bruk (De fleste gjør feil)

På ett punkt er alle eksperter enige: For at solkremen skal virke, må den brukes riktig. Og her svikter nesten alle.

Mengde: En voksen trenger en håndfull krem (ca. 45 ml) for å dekke hele kroppen. En vanlig flaske på 200 ml holder altså kun til 4-5 påføringer. For ansiktet gjelder
"to-finger-regelen" (en stripe krem på peke- og langfinger). Bruker du bare halvparten, kan en SPF 30 i praksis gi en beskyttelse tilsvarende SPF 2-4.
Tid og frekvens: Smør deg 15-30 minutter før du går ut. Gjenta smøringen
minst annenhver time, og oftere hvis du bader, svetter eller tørker deg. Høy faktor betyr ikke at du kan vente lenger mellom hver påføring.

Konklusjonen er at solkrem ikke er en magisk rustning. Den skal brukes som et supplement til å søke skygge og dekke seg til med klær, ikke for å kunne sole seg lenger

Under lupen – Innholdsstoffer, kontroverser og sikkerhet

Innholdet i solkremflasken skaper de største overskriftene. Her ser vi på de viktigste kontroversene.

Fysisk vs. kjemisk solfilter: Hva er forskjellen?

Solkremer bruker to hovedtyper filtre, enten alene eller i kombinasjon.

Fysiske solfiltre (mineralfiltre): Disse består av mineralene titandioksid og sinkoksid. De legger seg som et speil utenpå huden og reflekterer UV-strålene. Fordi de ikke trekker inn, er de ideelle for små barn og sensitiv hud. De gir også umiddelbar beskyttelse. Ulempen var tradisjonelt et hvitt lag på huden, men moderne teknologi har redusert dette problemet.
Kjemiske solfiltre (organiske filtre): Disse er syntetiske stoffer som avobenzone, octocrylene og oxybenzone. De trekker inn i det øverste hudlaget, hvor de absorberer UV-stråling og omdanner den til varme. De har ofte en lettere konsistens som er usynlig på huden. Ulempen er at de trenger 15-30 minutter for å virke, og det er en noe høyere (men fortsatt lav) risiko for hudirritasjon

Hormonforstyrrende stoffer: Reell fare eller føre-var?

Dette er den heftigste debatten. Noen kjemiske filtre er mistenkt for å kunne forstyrre kroppens hormonsystem. Her står to prinsipper mot hverandre:

Føre-var-prinsippet (Forbrukerrådet): Aktører som Forbrukerrådet peker på at stoffer som oxybenzone og homosalate har vist hormonelle effekter i dyre- og laboratorieforsøk. Selv om effekten på mennesker ikke er bevist, mener de at man bør unngå slike stoffer, spesielt for sårbare grupper som barn og gravide. Derfor gir de solkremer med disse stoffene "rødt fjes" i sine tester.
Toksikologisk risikovurdering (Myndighetene): Regulatoriske organer som EUs vitenskapskomité (SCCS) og Norges VKM baserer seg på dose-respons. De ser på hvor mye av stoffet man faktisk utsettes for. Deres konklusjon er at mengden man får fra solkrem er mange ganger lavere enn nivåene som har vist effekt i dyrestudier, og at helserisikoen derfor er
ubetydelig.

En FDA-studie fra 2019 viste at noen filtre kan tas opp i blodet. Det er viktig å merke seg at studien ikke konkluderte med at dette var farlig, kun at det kreves mer forskning.

Nanopartikler: Farlig eller smart teknologi?

For å unngå det hvite laget fra fysiske filtre, brukes partikler i nanostørrelse. Dette har skapt bekymring for om partiklene kan trenge gjennom huden.

Den vitenskapelige konsensus er imidlertid klar: Nanopartikler av titandioksid og sinkoksid, slik de brukes i solkremer, trenger ikke gjennom uskadet hud. VKM konkluderte med at det ikke er noen risiko knyttet til dette. Det eneste forbeholdet gjelder inhalasjon. Derfor er nanopartikler forbudt i solkremsprayer i EU.

Miljøpåvirkning: Solkrem og døende korallrev

En økende bekymring er solkremens effekt på havmiljøet. Forskning har dokumentert at de kjemiske filtrene oxybenzone og octinoxate kan bleke korallrev, selv i ørsmå konsentrasjoner. Dette har ført til at steder som Hawaii har forbudt solkremer med disse stoffene. Mange produsenter tilbyr nå "korallrev-vennlige" produkter, og Svanemerket forbyr også disse stoffene i sine sertifiserte solkremer.

Den helhetlige tilnærmingen

Solkrem må ses i en større sammenheng

Vitamin D-dilemmaet: Blokkerer solkrem produksjonen?

Teoretisk sett, ja. D-vitaminproduksjonen starter med UVB-stråler på huden. Siden solkrem er laget for å blokkere UVB, vil korrekt bruk hemme denne prosessen. En SPF 15 kan blokkere over 98% av UVB-strålene.

Men i den virkelige verden er bildet annerledes.

Ingen solkrem blokkerer 100%.
Viktigst: Folk flest bruker for lite solkrem og for sjelden. Denne "feilbruken" gjør at nok UVB-stråler slipper gjennom til å opprettholde D-vitaminproduksjonen.

Flere studier har vist at de som bruker solkrem regelmessig, ikke har lavere D-vitaminnivåer enn andre. VKM konkluderte med at det ikke finnes god nok dokumentasjon til å si at solkrembruk fører til D-vitaminmangel i befolkningen.

Slik sikrer du nok vitamin D:

Kort, ubeskyttet sol: 10-20 minutter med sol på armer og ansikt, 2-3 ganger i uken midt på dagen om sommeren, kan være nok. Det er viktig at du ikke blir rød.
Kosthold: Spis fet fisk (laks, makrell), tran og berikede produkter som ekstra lett melk.
Tilskudd: I vinterhalvåret (oktober-mars) er tilskudd nødvendig for de fleste i Norge.

NB: Solarium frarådes på det sterkeste som D-vitaminkilde på grunn av den høye kreftrisikoen.

Den aller beste beskyttelsen: Solvett-hierarkiet

Alle eksperter, fra Kreftforeningen til de mest kritiske forskerne, er enige:

Solkrem skal aldri være førstevalget for beskyttelse. Den mest effektive strategien er:

Ta pauser fra solen: Begrens tiden i den sterkeste solen, typisk mellom kl. 12 og 15.
Søk skygge: En parasoll hjelper, men husk at sand og vann reflekterer stråler, så du er ikke 100% beskyttet.
Dekk deg til med klær, hatt og solbriller: Dette er den mest pålitelige barrieren. En bredbremmet hatt og solbriller er essensielt.

Fra teori til praksis – Slik velger du riktig solkrem

Med all denne kunnskapen, hvordan velger du riktig produkt i butikken?

Sjekkliste for valg av solkrem

Bruk denne sjekklisten for å gjøre et godt og trygt valg:

✓ Velg Høy Nok Faktor (SPF): Kreftforeningen anbefaler minimum faktor 30 i Norge. For barn, lys hud eller i sterkere sol (syden, fjellet), velg
faktor 50 eller 50+ for en større sikkerhetsmargin.
✓ Sjekk for Bredspektret Beskyttelse: Se etter UVA-logoen i en sirkel. Dette garanterer god beskyttelse mot UVA-strålene som gir aldring og økt melanomrisiko.
✓ Tilpass til Din Hudtype: Velg en solkrem som føles behagelig, ellers blir den ikke brukt. Det finnes egne, lette formuleringer for fet hud, rikere kremer for tørr hud, og uparfymerte alternativer for sensitiv hud.
✓ Vurder Filtertype (Fysisk/Kjemisk):
- Vurder fysisk (mineral) filter til små barn, ved allergi/sensitiv hud, eller om du er bekymret for kjemikalieabsorpsjon.
- Vurder kjemisk filter om du prioriterer en lett, usynlig konsistens som fungerer godt under sminke.
✓ Sjekk Holdbarheten: Solkrem er ferskvare. Sjekk utløpsdatoen eller "åpen krukke"-symbolet. Kast gammel solkrem som har endret farge eller lukt. Kjøp ny hver sesong for å være sikker.
✓ Se etter Merkeordninger: Svanemerket er din beste garanti. Det stiller strenge krav til både helse- og miljøaspekter:
- Ingen mistenkt hormonforstyrrende stoffer.
- Ingen klassifiserte allergener.
- Ingen korallrev-skadelige filtre (oxybenzone og octinoxate).
- Krever dokumentasjon på at SPF-faktoren er korrekt