Muskelsmerter: Årsaker, Forebygging og Effektiv Behandling

• Muskelsmerter er vanlig og kan skyldes akutte skader (forstrekning), treningsverk ("stølhet") eller kronisk stivhet fra stress og dårlig holdning.
• Ved akutte skader de første 48 timene, bruk PRICE-prinsippet: Beskyttelse, Hvile, Is, Kompresjon og Heving for å redusere skadeomfanget.
• For generell ømhet og stivhet er varme, lett aktivitet og massasje ofte mest effektivt for å øke blodsirkulasjonen og myke opp musklene.
• Forebygging er nøkkelen: Regelmessig styrke- og kondisjonstrening, god ergonomi på arbeidsplassen og stressmestring reduserer risikoen for plager.
• For kortvarig smertelindring er en smertestillende gel ofte førstevalget ved lokale smerter. Ved mer generelle smerter kan tabletter med NSAIDs (som ibuprofen) eller paracetamol brukes.
• Kontakt lege ved sterke smerter, stor hevelse, mistanke om brudd, eller hvis smertene ikke bedres betydelig i løpet av en ukes tid med egenbehandling.

Muskelsmerter kan grovt deles inn i tre hovedkategorier:

1. Akutt skade (Forstrekning, forstuing, støt)

Dette er smerter som oppstår plutselig som følge av en ytre hendelse, som et fall, en vridning eller en overbelastning. Smerten er ofte skarp og lokalisert til ett bestemt område.

2. Forsinket muskelstølhet ("Treningsverk")

Dette er den velkjente ømheten og stivheten som oppstår 24-48 timer etter en uvant eller spesielt hard treningsøkt. Smerten skyldes mikroskopiske rifter i muskelfibrene og er en normal del av kroppens tilpasningsprosess.

3. Kronisk stivhet og ømhet

Dette er smerter som bygger seg opp over tid, ofte uten en klar skadehendelse. Typiske årsaker er:

• Statisk belastning og dårlig ergonomi: Lange dager i en uheldig sittestilling.
• Stress og psykiske spenninger: Fører ofte til ubevisst anspente muskler, spesielt i nakke og skuldre.
• Generell inaktivitet: Svak muskulatur tåler mindre belastning.

Ved en akutt skade som en forstuing eller forstrekning, er riktig førstehjelp avgjørende for å begrense skadeomfanget og fremskynde helingsprosessen. Her gjelder det anerkjente PRICE-prinsippet:

• P - Protection (Beskyttelse): Unngå ytterligere belastning på det skadede området.
• R - Rest (Hvile): Hold området i ro de første 24-48 timene. Bruk krykker ved en betydelig ankel- eller kneskade.
• I - Ice (Is/Nedkjøling): Kjøl ned skadestedet i 15-20 minutter med en ispose eller kuldepakning. Dette reduserer smerte og hevelse. Gjenta hver 3.-4. time de første to døgnene. Viktig: Legg alltid et håndkle mellom ispakningen og huden for å unngå frostskader.
• C - Compression (Kompresjon): Legg på en elastisk bandasje rundt skadeområdet for å begrense hevelse. Pass på at den ikke er så stram at den hindrer blodsirkulasjonen.
• E - Elevation (Heving): Hold den skadede kroppsdelen hevet over hjertenivå så mye som mulig det første døgnet

For "treningsverk" og kronisk stivhet er tilnærmingen en annen enn ved akutte skader.

Varme vs. Kulde: Når skal du bruke hva?

Dette er en vanlig kilde til forvirring. Her er en enkel regel:

• Kulde (Is): Brukes på akutte skader de første 48-72 timene for å dempe betennelse og hevelse.
• Varme: Brukes på kronisk stivhet, ømhet og "treningsverk" for å øke blodsirkulasjonen, myke opp muskulaturen og lindre smerte. En varm dusj, en varmepute eller en varmekrem er gode alternativer.

Aktiv hvile og lett bevegelse

Ved generell stølhet og stivhet er lett aktivitet, som en rolig gåtur eller svømming, ofte mer effektivt enn å ligge helt stille. Dette øker blodsirkulasjonen og hjelper musklene med å restituere seg.

For kortvarige, moderate smerter finnes det effektive reseptfrie alternativer.

Lokale smertestillende geler

For en lokal skade, som en forstuet ankel eller en øm skulder, er en smertestillende gel som inneholder et NSAID (f.eks. diklofenak eller ibuprofen) ofte det beste førstevalget. Gelen virker direkte på det vonde området og gir færre bivirkninger for resten av kroppen sammenlignet med tabletter.

Smertestillende tabletter

• NSAIDs (f.eks. ibuprofen, naproksen): Disse er betennelsesdempende og kan være effektive ved muskel- og leddsmerter. De skal imidlertid brukes med forsiktighet og unngås av blant annet personer med astma, magesår eller hjerte/kar-sykdom.
• Paracetamol: Hvis du ikke kan bruke NSAIDs, er paracetamol et trygt og godt alternativ for smertelindring, selv om det ikke har den betennelsesdempende effekten.

• Ved sterke smerter eller stor hevelse etter en skade.
• Hvis du mistenker et brudd.
• Hvis du ikke klarer å belaste eller bruke den skadede kroppsdelen.
• Hvis smertene ikke bedres betydelig i løpet av en ukes tid med egenbehandling.
• Ved langvarige, kroniske muskelsmerter uten klar årsak.

Hva er forskjellen på en forstrekning og en forstuing? En forstrekning er en skade på en muskel eller sene, mens en forstuing er en skade på et leddbånd (for eksempel i ankelen). Behandlingen de første dagene (PRICE) er imidlertid den samme.

Hjelper det å tøye for å unngå å bli støl? Forskning viser at tøying rett etter trening har begrenset effekt på graden av stølhet dagen etter. Lett bevegelse og aktiv restitusjon er ofte mer effektivt.

Kan jeg trene med muskelsmerter? Lytt til kroppen. Det er viktig å skille mellom "god" muskelstølhet og "dårlig" skadesmerte. Lett aktivitet er ofte bra for stølhet, men hvis du har en skarp, lokal smerte, skal du hvile og unngå å provosere den.

• Norsk legemiddelhåndbok
• Norsk Helseinformatikk (NHI)
• Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL)
• Helsenorge

Artikkelen er skrevet av farmasøyt Haakon Rosland

Publisert dato: 19.08.2025

Oppdatert dato: 19.08.2025